En oversikt over behandlingene vi tilbyr, gruppert per kategori.
Tannrens
Tannrens er rengjøring av tennene, der man fjerner både de harde beleggene (tannstein) og de myke beleggende (plakk) som sitter på tennene over tannkjøttnivået. Vi oppfordrer til jevnlig tannrens på lik linje med undersøkelse, slik at sykdomsforhold kan oppdages eller unngås helt.
Tannstein består for det meste av kalkstoffer fra spyttet som blir til et hardt belegg på tannflaten. Dette er nærmest umulig å fjerne på egenhånd for det sitter så hardt. Tannstein og bakterieforekomster som ligger langs tannkjøttet kan være irriterende og føre til tannkjøttbetennelse (gingivitt). Ved at belegg og tannstein fjernes og tennene holdes rene, vil tannkjøttbetennelsen gå bort i løpet av noen dager og tannkjøttet bli sunt igjen.
Ubehandlet tannkjøttbetennelse vil etter en stund utvikle seg til periodontitt (pyrea), hvor beinet rundt tannen brytes ned og tennene løsner.
Ved periodontitt er det nødvendig med hyppigere rens hos tannlegen, som vil sjekke tannkjøttlommene og rense slik at periodontitt ikke utvikler seg.
Det kan være flere årsaker til at en tann må fjernes. Hvis en tann ikke kan reddes på en god måte, vil tannlegen anbefale å trekke tannen. Vi har som mål å beholde tennene så lenge som mulig i stedet for å ta dem ut og erstatte dem. Tanntrekk er nødvendig i enkelte tilfeller der tannen ikke kan reddes, f.eks. ved infeksjon i roten, rotfraktur, alvorlig tannløsning, omfattende karies eller visdomstenner med karies eller infeksjon i tannkjøttet.
På grunnlag av klinisk undersøkelse og røntgenbilder, kan tannlegen vurdere om tannen kan trekkes på vanlig måte, eller om den må opereres ut. Inngrepet skjer i begge tilfeller under lokal bedøvelse. Ved operasjon vil man brette tannkjøttet til side, fjerne nødvendige kjevebein og dele opp tannen etter behov. Avslutningsvis vil såret renses og det settes et nødvendig antall sting. Mange tror at tanntrekking er smertefullt og veldig ubehagelig. På Løren Tannklinikk har vi mye erfaring med tanntrekking, og du skal føle deg trygg i våre hender.
Protetikk er en behandlingsmetode innen tannbehandling som involverer bruk av faste (kroner, broer, tannfasett) og avtakbare tannrestaureringer (gebiss, partiell protese, bittskinne) for å gjenopprette tennenes utseende og funksjon. Protetikk er kunstige erstatninger til å behandle ødelagte eller manglende tenner.
Tannleger er i stand til å diagnostisere, planlegge og administrere behandlinger ved hjelp av tannproteser for å korrigere et bredt spekter av orale helseproblemer. De har også et sterkt fokus på å redusere risikoen for at disse problemene skal skje igjen i fremtiden.
Protetiske behandlinger kan velges av funksjonelle eller kosmetiske årsaker. De er designet for å gjenopprette det naturlige utseendet og funksjonen til tennene, tannkjøttet og andre områder i ansiktet. De kan også hjelpe med kjeveproblemer som kjeveleddslidelser. Behandling med kroner, protese, broer og biteskinne hører med i protetikken. Det er tannteknikere som utfører selve fremstillingen av de kunstige erstatningene.
Tannfargen endrer seg gjennom livet som en naturlig aldringsprosess. Hvis man ønsker hvitere tenner, anbefaler vi klinikkfremstilt hjemmebehandling til våre pasienter. Dette er individuelt tilpassede blekeskinner som du får med hjem. Hjemmebleking tar lengre tid enn bleking på klinikk, men er mer skånsomt for tennene dine. Dette gir en gradvis endring av tennenes farge og mest holdbart resultat.
Slik fungerer tannbleking fra tannlegen
Vi sørger for at du kommer inn til oss for en tannsjekk før tannbleking, hvor vi legger til rette for at dine tenner er friske og sterke nok for en blekebehandling. Tannlegen renser også blant annet tennene dine for plakk og tannstein for et jevnt og gjennomført resultat. Kriterier for å bleke tennene; om du har hull (karies) eller tannstein bør de behandles først, hvis du har fyllinger må de være av god kvalitet og tannkjøttet ditt må være friskt.
Deretter blir dine individuelle blekeskinner utarbeidet hos tanntekniker. Etter 10 dager får du et sett med spesialtilpassede skinner og blekemidler som kan brukes på dagtid eller om natten — avhengig av din preferanse. Hvor mange dager man må bleke for å oppnå ønsket resultat er individuelt, men det tar vanligvis mellom 8–10 dager.
Fordel med hjemmebleking
Tilpassede blekeskinner er antageligvis det beste valget når det kommer til bleking, fordi de er perfekt tilpasset din munn, slik at blekegeleen vil nå alle overflater på tennene og holde seg unna tannkjøttet. Fordelene med hjemmebleking er også at du har full kontroll over din tannfarge og kan alltid avslutte behandlingen når du føler deg fornøyd med den nye fargen din. Skinnene kan brukes i flere år, og trenges ikke å skiftes ut mellom hver gang du ønsker å bleke. Når du ønsker å friske opp fargen er det eneste du trenger å kjøpe blekegele i sprøyter. Disse skinnene kan være noe kostbare, men det er vanligvis en investering som vil vare livet ut.
Resultater vil variere
Hvor gode resultater man kan få ved hjemmebleking vil variere fra person til person, avhengig av grad av misfarging og hva slags type misfarging man har. Mange tror de vil gå inn med misfargede tenner og gå ut med et blendahvitt smil. Faktumet er imidlertid at resultatet vil variere — hver munn er forskjellig. Effekten av tannbleking vil ofte ha gått noe tilbake etter omkring 3 år, men dette er veldig individuelt.
Tannoverflaten er mer porøs under og rett etter bleking, og er derfor mer mottakelig for misfarging i denne perioden. Unngå derfor f.eks. rødvin, svart te, brus, kaffe, rødbeter, tobakk og sterke tomatsauser.
Bivirkninger
Enkelte pasienter kan oppleve overfølsomhet (ising) i tennene kort tid etter behandling. Fluorskylling kan redusere symptomene ved å bruke dette både før, under og etter behandlingen. Ved ytterligere problemer, rådfør deg med oss.
Undersøkelse
En diagnostisk undersøkelse, hvor vi undersøker tannsettet, tannkjøttet og munnhulen for å se om alt er som det skal. Hvis tannlegen oppdager sykdomsforhold, legges en plan for videre behandling.
En vanlig undersøkelse inneholder alltid røntgenbilder, undersøkelse, rens og instruksjon i hygiene.
I begynnelsen av tannundersøkelsen tar tannlegen røntgenbilder av munnhulen din. Dette for å avdekke sykdommer i de delene av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke patologi i kjevene. Røntgenbilder tatt over flere år kan brukes til å sammenligne hvorvidt en tilstand (for eksempel begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.
På klinikken har vi også panoramarøntgen (OPG), som er et digitalt oversiktsbilde av tennene, beinstruktur i overkjeven og underkjeven, bihulene og kjeveleddene. Stråledosen ved både vanlig røntgen og panoramarøntgen er med dagens teknologi veldig liten.
Etter undersøkelse utfører tannlegen tannrens, for å fjerne eventuell misfarging og tannstein. Tannrens kan fjerne noe av misfarging fra f.eks. kaffe, te, vin og tobakk. Dette gir ikke bare en ren og frisk følelse i munnen, men forebygger også tannkjøttbetennelse.
Hvorfor bør man prioritere regelmessig munn- og tannhelsesjekk?
Vi er opptatt av god munnhelse og anbefaler alle å komme til kontroll og vedlikehold 1–2 ganger i året. Som regel føler man ingenting av verken hull i tennene eller tannløsning i begynnelsen. Derfor er det viktig med regelmessige kontroller og vedlikeholdsundersøkelser, slik at man oppdager sykdommer på et tidlig stadium. På denne måten kan man forebygge sykdom og plager, og behandlingen blir mindre omfattende. Har du mye tannstein, eller andre tilstander som f.eks. munntørrhet eller tannkjøttsykdommen periodontitt, anbefaler vi hyppigere oppfølging for å sikre at du opprettholder en god munnhelse.
Sykdommer i kroppen påvirker munnen, og motsatt. Forskning har vist at det er sammenheng mellom infeksjoner i munnen og sykdommer som diabetes, alzheimer, hjerte- og karsykdommer, samt en rekke andre sykdommer.
Innkilt visdomstann er når stedet tannen skulle komme opp er helt eller delvis blokkert. Symptomer på innkilt visdomstann oppstår ved komplikasjoner som infeksjon. Disse kan være smerte, dårlig ånde, hevelse, hodepine og kjevesmerter.
Visdomstenner er de siste jekslene (molarene) som bryter frem fra gommen. De bryter frem sent i tenårene eller tidlig i 20-årene, når vi er mer «vise» — derav navnet visdomstenner.
Visdomstenner oppfattes som innkilte når «oppstigningsbanen» fra beinet og opp i munnhulen er blokkert, enten delvis eller helt. Dette kan i noen tilfeller føre til komplikasjoner som infeksjon (perikoronitt), skade på tilgrensende tenner, sykdom i tannkjøttet og cystedannelse. I tillegg kan tannen bli vanskelig å holde ren på grunn av sin beliggenhet i kjeven, og måten den er stengt inne på. Tannen kan derfor bli utsatt for betydelig tannråte som kan være vanskelig å reparere.
Tilstanden er svært vanlig. I en svensk undersøkelse fant man at 72 % av personer mellom 20 og 30 hadde minst én innkilt visdomstann.
Hvorfor bryter ikke tannen frem?
Manglende frembrudd av visdomstann kan skyldes at det er for lite plass i kjeven, eller at tannen befinner seg i en unormal posisjon. Banen som visdomstannen skal bryte seg frem gjennom, kan også være blokkert av kjevebein eller en annen tann.
Det er tre årsaker til for lite kjeverom for en visdomstann. For det første kan det ha med menneskets utvikling å gjøre — kjevebeinet til mennesket er blitt mindre med årene, dvs. underkjeven står ikke så langt ut som den gjorde en gang i forhistorien. Dernest har forbedret tannhygiene økt sjansen for at vi beholder tennene til langt opp i voksen alder eller gjennom hele livet. Vi kan tenke oss at mennesker som mister tenner, rydder på den måten plass for visdomstennene. Og til sist kan dagens mykere kosthold ha redusert nedslitingen av tennene.
Diagnosen
Diagnosen fastsettes ved at man ser at visdomstannen (eller tennene) ikke er frembrutt. Dette kan bekreftes med et røntgenbilde.
Symptomer på innkilt visdomstann oppstår først dersom det inntrer komplikasjoner, særlig infeksjon (perikoronitt). Dette merkes ved at du får smerte og ømhet i tannkjøttet eller kjevebeinet, dårlig ånde, rødhet eller hevelse i tannkjøttet rundt den innkilte tannen, ubehagelig smak når du biter nær det betente området, hodepine eller kjevesmerter. Ved større betennelser vil lymfeknutene på halsen hovne opp og bli ømme, og i uttalte tilfeller kan du oppleve at du får vansker med å åpne munnen (kjevesperre).
Behandling
Hvis tilstanden ikke gir betennelse eller større tannråteangrep, foretas ingen utvidet behandling. Formålet med behandlingen er å forebygge komplikasjoner eller behandle eventuelle komplikasjoner når de oppstår. Det finnes ikke vitenskapelige bevis på at det er nyttig å fjerne den innkilte visdomstannen før det oppstår komplikasjoner, dvs. mens tannen er frisk. Hensikten med å fjerne en innkilt visdomstann er som ledd i behandlingen av komplikasjoner.
For deg som har en innkilt visdomstann, er det derfor en stor gevinst i å holde tannen frisk. God tannhygiene med regelmessig tannpuss og flittig bruk av tanntråd/tannstikker kan forhindre tannråte og infeksjonssykdommer i tannkjøttet — og kan spare deg for en plagsom operasjon.
Dersom det oppstår komplikasjoner, må man fjerne tannen. Eksempler på komplikasjoner som nødvendiggjør inngrep, er:
Tilbakevendende kroniske eller akutte infeksjoner
Skade på nabotenner
Tannråte som ikke lar seg reparere fordi det er håpløst å komme til
Utvikling av cyste eller svulst forbundet med visdomstannen
Brudd i tannen
En tann som hindrer kirurgi i området
Fjerning av en visdomstann gir nesten uten unntak smerter og hevelse etter operasjonen. Inngrepet innebærer en liten risiko for varig skade av nerver i området, noe som kan føre til nummenhet i tungen eller nummenhet i underleppen.
Forløp og prognose
Vanligvis gir en visdomstann som stelles godt, ingen plager. Det finnes ikke bevis for at det å unnlate å fjerne en innkilt visdomstann gjør at det blir trangere for de fremre tennene, eller at tannstillingen blir dårligere. Dersom komplikasjoner tilstøter, gir det akutte eller vedvarende symptomer som smerter, hevelse, dårlig ånde og hodepine.
Yngre pasienter, hos hvem tennene ikke er endelig utvokste, har færre komplikasjoner ved fjerning av en visdomstann enn pasienter som er eldre.
Råd etter trekking
De 3 første timene skal du ikke drikke, spise, skylle munnen eller røyke. Det er fordi blodet skal få koagulere i hullet.
Unngå kraftig skylling av munnen de første 2–3 døgnene. Dette fordi det kan provosere frem blødning og føre til at blodkoagelet som er dannet forsvinner. La såret være mest mulig i ro de første dagene, ikke kjenn borti med tungen. Dette for å få en god og rask tilheling med mindre smerter. Det er ikke unormalt at det blør litt fra såret det første døgnet.
Spis myk, moset mat de første dagene. Unngå å tygge rett mot såret. Ta smertestillende etter anbefaling av tannlegen. Etter at lokalbedøvelsen forsvinner må du forvente at smertene tiltar. Det er vanligvis tilstrekkelig med Paracet- og Ibux-preparater.
Tannlegen legger i enkelte tilfeller en liten tøybit med antibiotikasalve i operasjonssåret. Dette skal normalt fjernes etter 1–2 døgn. Ta kontakt med oss hvis du ikke klarer dette selv.
Stingfjerning — stingene må fjernes etter 8–10 dager.
Ved hevelser eller sterke smerter skal du ta kontakt med oss.
Det vil ta flere uker før hullet i kjevebeinet gror helt igjen.
Dette er en betennelse i tannkjøttet (gingivitt) og i tannfestet rundt tennene (periodontitt). En annen betegnelse på periodontitt er tannløsningssykdom.
Tannkjøttbetennelse er en forholdsvis vanlig tilstand som gir lite symptomer i tidlig fase. Sykdommen finnes i kronisk og akutt form. Dårlig ånde og lettblødende tannkjøtt er de første symptomene.
Gingivitt er en mild form for tannkjøttsykdom som går tilbake med god tannhygiene. Periodontitt innebærer en betennelse som går dypere ned i vevet, og som medfører tap av støttevev og beinvev rundt tennene. Ved periodontitt dannes det lommer i bløtvevet eller dype sprekker mellom tannkjøttet og tannroten. Alvorlig periodontitt kan gjøre at tennene løsner, gir i noen tilfeller smerte og ubehag, hemmer tygging og fører eventuelt til tap av tenner.
Betennelse i vevet nærmest tannen (periodontitt) starter med betennelse i tannkjøttet (gingivitt) som utvikler seg i dybden. Tilstanden vil over tid ødelegge tannfestet og den tilstøtende delen av kjevebeinet. Symptomene er oftest få, men over tid løsner tannen.
Risikofaktorer er dårlig tannhygiene, tørr munn, hyppige sukkerholdige måltider og røyking. Personer med diabetes har økt forekomst av tannkjøttbetennelse.
Diagnosen
Diagnosen stilles ved at legen eller tannlegen undersøker munnhulen og påviser betennelsesforandringer, eventuelt at tenner er løse. Røntgenbilder av tenner og kjevebein vil kunne bekrefte diagnosen.
Behandling
Hensikten med behandlingen er å bli kvitt betennelsen samt å hindre at det danner seg nytt belegg på tennene. Behandlingen av periodontitt innebærer grundig tannrens, fjerning av plakk og tannstein rundt alle tennene og nede i tannkjøttlommene. Når tennene mister feste i tannbeinet, vil det bli dannet tannkjøttlommer rundt tennene hvor det legger seg plakk og tannstein.
Viktige tiltak mot gingivitt er god munnhygiene med bruk av tannbørste, tanntråd, tannstikker eller spesielle børster. En elektrisk tannbørste som er roterende og oscillerende reduserer forekomsten av plakk og tannkjøttbetennelse noe mer effektivt enn en vanlig tannbørste. Hvis plakk og tannstein blir fjernet, går betennelsen tilbake. Skyll munnen ofte. Kutt ut røyken! Ikke-røykere ser ut til å klare seg bedre etter behandling enn røykere. Eksrøykere og ikke-røykere ser ut til å ha omtrent samme gode effekt av behandlingen.
Ved mer uttalte forandringer er tannlegebehandling nødvendig. Tannlegen foretar grundig tannrensing og skjærer ev. bort betent vev.
Antibiotikabehandling kan i noen tilfeller være aktuelt ved manglende bedring etter egenbehandling, men er for de fleste unødvendig.
Prognose
Det er viktig at tilstanden behandles tidligst mulig for å unngå langtidskomplikasjoner med tannskader og eventuelt tanntap. Med riktig behandling og bedring i tannhygienen har sykdommen god prognose. Periodontitt er den hyppigste årsaken til tap av tenner etter 40 års alder.
Rotfylling er en behandling for å reparere og redde en hardt skadet eller infisert tann i stedet for å fjerne den. Begrepet «rotfylling» kommer fra rengjøring av kanalene inne i tannens rot.
Hull (karies) i tenner, store fyllinger og sprekker i tannemalje/dentin kan forårsake murring og tannverk — det betyr at det er oppstått betennelse i nerven (pulpa). Følsomhet mot kulde og varme, ømhet ved tygging, strålende smerter i kjeven og intens hodepine oppleves etter hvert. Å drikke kaldtvann kan lindre smerter i korte perioder, og er en mulig indikasjon på at tannen må rotbehandles.
Rotkanalbehandling utføres for å fjerne bakterier fra infiserte rotkanaler, som erstattes med sterilt bakterietett materiale. Behandlingen utføres under lokalanestesi og er vanligvis smertefri. Etter endt behandling bygges tannen opp med kompositt fylling (hvit tannfarget fylling) eller en krone.
Hvor smertefullt er en rotfylling?
For mange pasienter er det ikke mer smertefullt å få en rotfylling enn å fylle et hulrom, takket være bruk av lokalbedøvelse og moderne endodontiske teknikker. De fleste rapporterer at de føler seg komfortable gjennom hele prosedyren, og føler press og bevegelse til tider, men ikke smerte.
Hva er de 3 stadiene av rotfylling?
Her er de detaljerte forklaringene på de 3 stadiene av rotbehandling:
Ekstirpasjon: Innledende rengjøring for å kontrollere bakteriell infeksjon.
Instrumentering: Grundig rengjøring og medisin.
Obturering: Fylling av rotkanalen.
Trenger man en krone etter rotbehandling?
En tannkrone er designet for å beskytte tennene mot ytterligere skade og forbedre deres estetiske utseende. Selv om rotbehandling på fortennene kanskje ikke alltid krever en krone, vil de bakerste tennene dine ha nytte av det.
Fortennene krever sjelden tannkroner, siden de er under mindre press. En tannlege kan bruke en sammensatt tannfylling i stedet for å reparere en synlig fortann sømløst. Imidlertid kan en tannkrone monteres på fortannen hvis den blir misfarget på grunn av forråtnelse.
De bakerste tennene dine kan trenge en tannkrone etter en rotfylling, siden bittet ditt utøver press på jekslene. Når du biter hardt ned med tannen som nylig gjennomgikk rotbehandling, kan du knekke den. Uten en tannkrone kan tannen til slutt gå i stykker, noe som krever ekstraksjon og plassering av tannimplantat.
